Økonomisk verdenskrise

Det var onsdag 23. oktober 1929. Denne dagen begynte verdien på aksjene å synke kraftig på børsen i New York. Aksjeeierne ble uroligere. De var vant til at verdiene på aksjene steg og steg.Nå sank den i stedet. Panikken spredde seg. De fleste aksjeeierne bestemte seg for å selge aksjene sine så fort som mulig. Virkningen er slik at når alle prøver å selge, synker prisen mer og mer. Jo flere som prøver å selge samme vare, desto billigere blir varen. For hver dag som gikk, ble panikken større.

Tirsdag 29. oktober kom det store sammenbruddet. Da ble aksjene i gjennomsnitt solgt for 40% mindre enn de var kjøpt for. De fleste som hadde kjøpt aksjer hadde ikke brukt sine egne penger, men bankens. De ville selge aksjene dyrere enn de hadde kjøpt dem for, deretter betale tilbake til banken de pengene de skyldte, og sitte igjen med resten av pengene. Dette gjorde at bankene tapte mye penger fordi folk ikke kunne betale tilbake de pengene de hadde lånt. Folk slet ikke bare i USA, men også etter hvert over hele verden.

Tyskland var et av de landene som ble rammet hardest. Det var flere millioner arbeidsløse i landet. Tyskland hadde også lånt mye penger fra USA, dette hadde vært en stor glede for Tyskland, men det ble fort en forbannelse. Amerikanerne trakk mange av lånene tilbake da krisen rammet dem. Det var katastrofalt for industrien i Tyskland. På det verste var arbeidsløsheten i Tyskland oppe i 40%.

Det var ikke lett å leve i Norge heller. Omtrent hver tredje arbeider hadde mistet jobben.

Asia, Afrika og Latin-Amerika ble også rammet av krisen. Et mektig asiatisk land som Japan fikk store problemer med å selge varene de produserte, for eksempel silke. Silke var en luksusartikkel som folk ikke tok seg råd til. Dette førte til at mange japanesere mistet jobbene sin.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License