Slaget ved Stalingrad

2. Verdenskrig herjer for fullt. Land etter land må gi tapt for denne enorme tyske krigsmaskinen. Tyskland hadde ennå ikke møtt noe særlig motstand. I flere av landene hadde faktisk nazistene fått jubel når de tok landet. Hitlers "lebensdraum" som han skriver om i boka "mein kampf" går i oppfyllelse. Denne hendelsen som jeg nå skal fordype meg i ble det første store vendepunktet i krigen. Slaget var i byen som den gang het Stalingrad. En russisk by sørvest i landet, som i dag heter Volgograd.

21. august 1942 hadde den 6. Armé skrevet i rapporten sin: "Vi nærmer oss Volga og Stalingrad med stormskritt". Spionfly svevde over fienden for å finne ut når og hvor de ville angripe først. Stalingrad var en smal by. Terrenget mellom elva Don, som ligger vest for Stalingrad og byen, var tørt og hardt. Noe som gjorde at det var enkelt for tanksene å komme seg fram.

Hitler hadde nå nådd sin psykologiske grense i krigen. General Warlimont, som hadde sett Hitler i gode og onde dager, kjente han overhodet ikke igjen. Han var sjokkert over Hitlers stirrende blikk av brennende hat, og tenkte "denne mannen har et skjult ansikt" – Hitler hadde på dette tidspunkt skjønt at denne kampen om Sovjet egentlig var over. Han visste at Sovjet aldri kunne falle i dette andre fatale forsøket. Allerede da hadde Hitler gjort en taktisk tabbe. Han var nå så sikker på at han kom til tape, at han i de senere slagene ikke klarte å tenke så rent taktisk, som han hadde gjort før.

Tyskerne var nå klare til å storme Stalingrad, og det mest tragiske slaget gjennom historien hadde nå begynt. Russerne på den andre siden klynget seg rundt hver eneste bygning, og gjorde seg klar til dette fatale slaget.
Det hele startet med et massivt angrep fra Luftwaffe som kom med ca. 600 fly, og bombet byen. Dette drepte ca. 40.000 sivile og ødela mesteparten av byen. Til sammen ble det sluppet 1000 tonn bomber over Stalingrad den dagen. Rundt 600.000 mennesker var i byen. Grunnen til at det var så mange sivile i byen var at Volga, som var den eneste fluktmuligheten, var okkupert av forsyningsflåter. Samme dagen kom den 6. Arme til Stalingrad. De første angrepene mot Armeen ble utført av enkelte soldater og arbeidere på en fabrikk. Da den 6. Armé gikk inn i byen, og fant ruinene etter flyangrepene, ble de overrasket over å finne mange overlevende soldater i byen. Flere små slag brøt fram like etterpå.
stalingrad1.jpg
Tyskernes kommunikasjon mellom soldater, tanks og fly var gode, særlig når de brukte raketter. De kunne lese av nøyaktige koordinater der de ville ha bombing. Med dette hadde Tyskland et bra overtak. På det meste hadde Tyskland tatt over 80 % av byen. Tysk presse var opptatt av dette, og de tryglet om å få skrive "Stalingrad gefallen!", for dette var godt stoff. Tyskerne kjøpte aviser for å få den siste oppdatering om hvordan det gikk i Stalingrad. Von Paulus hovedkvarter hadde rapportert over radio; "stridsflagget til Das Reich vaier over Stalingrad." General Goebbels begynte å bli bekymret over hvordan den tyske presse utga begivenheten. Senere fikk redaktørene ordre om å skrive hvor harde kampene var. Von Paulus følte et enormt press, denne måten pressen beskrev slaget gjorde ham stressa fra morgen til kveld. Det at han ikke hadde tatt Stalingrad gjorde han nervøs. Hitler hadde før slaget kommet med sitatet som; "med Von Paulus og hans 6. Armé kunne han storme himmelen" Men hvorfor falt da ikke Stalingrad? Presset på den andre siden ble etter hvert stort. Ville denne byen falle ble det et symbolsk tap som hadde fått Sovjet til å falle sammen.

Dette er et klipp fra filmen "Stalingrad". Her ser man tydelig hvordan det var å være soldat under det fæle slaget.

Stalingrad lå igjen som en ruinhaug. Togene var utbomba og lå opp ned som døde hester. 3,500 sivile var satt til jobbene med å rydde døde lik ut av byen. Rundt 10.000 sivile hadde overlevd i ruinene i Stalingrad. Dette ble selvfølgelig en lykkelig dag for de som overlevde, men tanken på alle de døde hang også igjen hodet. Rundt 1 million soldater ble drept, men den gangen var det bedre å tape soldater enn å la nazistene ta over Sovjet. Tyskland fikk heller ikke tak i oljen i Kaukasus som de trengte, som var en av grunnene til at de måtte ta Sovjet. De neste store vendepunktene var ved den lille byen El Alamain som ligger 120 km vest fra Alexandria. Den tyske hæren, ledet av Erwin Rommel, som også ble kalt ”ørkenreven” tapte dette store slaget. Det tredje var slaget ved Midway.

Slaget er i dag regnet som historiens blodigste slag og et avgjørende vendepunkt for krigen. Dette var en historisk hendelse som aldri vil glemmes.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_om_Stalingrad
http://www.godoy.no/weber/2verdskrigweb/Peter03/index.htm

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License